SPELENE

Spelene i Tylldalen har tradisjon helt tilbake til 1976 og består av tre ulike spel som sammen forteller historien om livet på gården ved Tylldalen bygdetun. Alle spel er skrevet av Ola Jonsmoen med musikk av Ellef Røe. 

Olsokspelet del I

DEI UROLEGE AV HJARTE
Premiere 1976

Dei urolege av hjarte hadde sin premiere ved Tylldalen bygdetun olsokhelga 1976. Spelet bygger på den gamle tradisjonen om pilegrimsleiden gjennom bygden. Ola Jonsmoen viser oss med sin tekst at alle kan ha uro og lengt i seg, og at det ikke alltid kan nå frem hos mennesket – enten man er på vandring mot et ukjent mål eller boende. Ellef Røe har tonesatt visene og salmene i stykket.

For Tylldølene handler «Dei urolege av hjarte» først og fremst om tradisjon. Det ble spillt hvert år fra 1976 til 1998. Et nytt spel kom i 2000 og spelet et spillt kun én gang siden 1998. Endelig er det duket for nok en produksjon av dette fantastiske spelet.

Historien til starten på spelet er ikke annet enn en historie for seg selv. Gert Eggen, den første formannen i Tylldalen bygdetun, spurte Ola Jonsmoen om han ville skrive et spel for Bygdetunet med stoff fra pilegrimstradisjonen som er knyttet til stedet. Styret hadde styret nemlig akkuratt fått tak en liten gård med flere gamle hus som skulle bli museum for bygden. Dette var den gamle prestegården i bygda.

Rett sør for gården hadde det stått flere kirker opp gjennom tiden, og like over ligger den gamle korhaugen. Gården ligger også under Olsberget, et navn som vitner om gammel pilegrimstradisjon. Lite viste nok Gert Eggen og styret i bygdetunet at dette skulle være norges nest eldste speltradisjon 35 år etter premieren i 1976.

«Pilgrimssalmen tonar over
mil på mil til Olavs stad
så framandfolk blir nære skyld,
i Guds glede er vi glad
Gode gud, Sankt Olavs eld,
brenn vakebål for oss i kveld».

fra Avslutningssalmen «Pilgrimssalmen»

Olsokspelet del II

BAK LENGSTE MIL
Premiere 2000 / 2012

Handlingen finner sted på en gård i den vesle fjellbygda Tylldalen en gang på 1100-tallet. Kristendommen og den nye trua som er i ferd med å få fotfeste i landet reiser mange spørsmål. Menneskene på garden er opptatt av daglige gjøremål og i tillegg kommer undring og uro knyttet til det nye som de nå får kjennskap til. To fra garden har vært i Nidaros og begge bærer med seg en drøm, en idé, som de vil sette ut i livet når de vender tilbake.

Torgal – også kalt Torgal Munk – vil bygge kirke. Nå er bygget nesten ferdig og snart kan det ringes for siste gang med klokka fra Korhaugen. Kristen, den blinde sønnen til smeden, er flink til å skjære i tre. Han fikk ikke igjen synet ved Olavskilden i Nidaros, men arbeider nå med å gjenskape en skikkelse han opplevde i Nidaros. Rundt Kristen og Torgal, treskulptur og kirkebygg, dras vi inn i handlingen og blir kjent med de andre menneskeskjebnene på garden. Bonden er travelt opptatt med å få inn høyet og det spisses til konflikt mellom han og Torgal som begge trenger arbeidskraft.

Tekst og musikk
Forfatteren Ola Jonsmoen skildrer personene med innsikt og innlevelse, humor og treffsikre replikker. Forfatteren sier om teksten: ”Bak lengste mil gir ingen endelege svar. Dei er for meg hindringar i å nå vidare. Undringa derimot er rastlaus energi som gjer fortida nærverande i samtida, og jagar oss mot ei framtid som ventar oss alle bak lengste mil”.

Ellef Røes musikk, inspirert av middelalderen, gir spelet en ytterligere dimensjon. Komponisten sier det slik: ” Noe forsøk på å lage ”tidsriktig” middelaldermusikk er heller ikke gjort nå, men musikken har røtter dit gjennom en tilknytning til kirketonearter og samklanger som en forbinder med denne tida. Noe er inspirert av opplevelse og musikk fra ”vest”, blant annet gjennom et besøk på Færøyene og Kyrkjubø. Der kommer historien en nært inn på livet.”.

Bearbeidelsen
Oppføringen i 2012 vil før første gang vise en bearbeidet versjon av «Bak lengste mil». Denne versjonen er kortet ned til 5 kvarters spilletid, mens musikken er omarrangert for stryketrio i motsetning til den opprinnelige kvintetten. Konfliktene spisses ytterligere og musikken settes i sentrum.

Den historiske forankringen
Allerede 45 år etter kong Olavs død i slaget på Stiklestad i år 1030, finnes det beskrivelser av pilegrimsveier fra Danmark og Sverige. Veiene gjennom Østerdalen ser ut til å samles i Rendalen. Og en antar at det må ha vært travel ferdsel videre fra garden Fonnås over fjellet til Tylldalen.

Treskulpturen Kristen spikker på i stykket er inspirert av en vakker treskulptur av Olav den Hellige. Den ble sannsynligvis gitt som botsgave til ei av de gamle kirkene som stod i Tylldalen fram til reformasjonen. Da ble den satt til side, og senere (1697) sendt til Christian V’s antikvitetskammer. I dag er den å finne på Nationalmuseet i København, hvor den bærer navnet ”St. Olav fra Tylldalen”.

Olsokspelet del III

JUBILI JUBILO
Premiere 2009

Skinnreiaren: De er itte mye te gard der det itte fins følk. Døm fór. Ei kunne mest itte tru det før ei så fælan etter døm i morradoggen. Kottkar´n sa det: der reste siste vettet nordover sa´n, og da forsto ei det. Døm tok på pilgrimsvei! Sjølfolk og stakkarskroker, kvinnfolk og… Døm fór. Det er næggu itte te å tru.

Slik starter siste del av olsokspelet i Tylldalen. Vi befinner oss på 1200-tallet. De fleste på garden har dratt på pilgrimsferd til Nidaros, men ikke alle. Noen er igjen og prøver å holde liv i seg selv og garden. Midt oppe i det hele er også Maret halvtull i ferd med å føde.

Ola Jonsmoens humoristiske tekst og Ellef Røes tonale musikk gjør også JUBILI JUBILO til en opplevelse en ikke så lett glemmer. Profesjonelle og amatører, unge og voksne, skaper en helhetlig ramme som gir et mangfold og frodighet som styrker det teatermessige uttrykket som har vært Tylldalspelet varemerke gjennom så mange år.

Som de tre andre spelene baserer også Jubili – Jubilo seg på historien om pilegrimer på vandring til Nidaros etter Olav den Helliges død på Stiklestad. Ja, helt siden starten i 1976 har Olsokspelet hatt som mål å belyse den historiske tradisjonen som denne vesle fjellbygda har hatt i pilegrimstradisjonen i Norge. Det er tallrike spor etter pilegrimene i naturen, fortellinger og tidlig kirketradisjon.

Velkommen til Jubili – Jubilo
Velkommen til spel.