PILEGRIMSLEDEN

PILEGRIMSLEDEN
Østedalsleden via Tylldalen til Nidaros

Det kan være vanskelig for moderne mennesker å forstå den posisjonen som Olav Haraldson, Olav den hellige, hadde i Norge i middelalderen. Kongen som fallt på stiklestad ble et nasjonalt symbol, med en kraft og et omfant som vi i dag vanskelig kan forestille oss. I mange hundre år ble han kallt «Norges evige konge» og talløse er legendende som er knyttet til navnet hans. Overalt hvor der han for finner vi plasser knyttet til Olavsnavnet: kilder, veier og andre landskapsnavn. Flere merkedager har navn etter han og den viktigste er Olavsvaken, 29. juli, Olsok.

Olavsdyrkingen holdt seg i mange hundre år. I årevis tok store flokker, med alle slags mennekser, veien til Nidaros, til Olavsbrunnen. Noen seilte med skip langs kysten, andre for med hest men de aller fleste gikk til fots. Sørfra og østfra kom de, mange fra fremmede land.

Som mange andre steder i Norge har også Tylldalen et sted knyttet til Olavstradisjonen: Olavsberget. Ifølge tradisjonen var det nettop her, ned Olavsberget, at pilgrimene kom til bygden etter den lange ferden over fjellet fra Fonnås i Rendalen. Ved foten av berget ligger i dag Tylldalen bygdetun sentral plassert og det var også her de gamle kirkene i Tylldalen lå. Strømmen med folk kom fra ulike kanter, sørfra og østfra, og ned til Tylldalen måtte de alle for å ta veien vidre nordover eller vestover.

Teoriene om pilgrimsveiene er mange, og både lerde og entusiaster strides om hva som er rett og ikke. Unasett så var det nok for tekstforfatter Ola Jonsmoen å vite at her gikk en gammel pilgrimsvei, både navet og kjerkene fra tidligere tyder på det. Det var inspirasjon nok til spelet «Dei urolege av hjarte».

Like over prestegården ligger også en gammel korhaug. Navnet tyder på at dette var et gammel klutsted. I dag står det et klokketårn der og minner om at her heldt de kristne til i Tylldalen før de fikk egen kirke. Den første kirken i Tylldalen ble bygget på 1100 – tallet og var trolig den første i hele Nord – Østerdalen. Det lå tilsammen fire kirker (bygget på ulike tider) i forbindelse med Olavsberget i Tylldalen frem til 1736 da den ble flyttet ned til dalen der den står i dag.

Det er også flere ting som tyder på at pilgrimene spillte en sentral rolle i kirkehistorien i bygda. Kanskje var pilgrimer med på å bygge den første kirken? Tylldalen var jo et samlingspunkt for flere pilgrimsleider og det økte behovet for en kirke. At bygda fikk kirke såpas tidlig kan tyde på det samme.

Olavsstatuen, som er bygdas største kirkekledodie, minner også om samme sak. Denne står nå på nasjonalmuseet i Kjøbenhavn og er en av de fineste olavsstatuer som er bevart. Han kalles blandt fagfolk «ham Olav fra Tylldalen». Statuen har blitt til rundt 1230, kanskje før, og spiller en sentral rolle i olsokspelet «Bak lengste mil». Det kan ha vært en omreisende som har laga han, eller kanskje et bygdemenneske hadde vært i Nidaros og lært seg trøndersk tredskjærerkunst. Det finnes også en bispestol fra Tylldalen (datert til ca. 1230 men mange mener den er så gammel som ca. 1150). Denne står nå i Oslo ved Universitetets Oldsaksamling og er en av de best bevarte middelaldergjenstander fra Norden. En kopi står idag i Tylldalen kirke, utskåret av treskjæreren Gert Eggen, Tylldalen bygdetuns første styreformann.